Keith Taft Blackjack-Profesjonell

Blackjack Skole

Det er bemerkelsesverdig at en stor andel av blackjack-legender har røtter i læreryrket. Keith Taft er intet unntak. Han hadde en bakgrunn i undervisning i musikk og fysikk med undergraduate grad i begge fag.

En annen ting blackjack-legender ofte har til felles er at deres interesse i spillet blackjack ble utløst av ren tilfeldighet. For Taft oppstod dette livs-endrende øyeblikket i løpet av en familieferie til Reno i 1969.

Mens han bodde på Harrahs Casino mottok Taft en "token" til å spille for. Det neste som skjedde er ganske bemerkelsesverdig tatt Tafts religiøse røtter i betraktning. Han tilnærmet seg definitivt ideen om gambling med stor forsiktighet.

Taft hadde hellet med seg denne dagen og vant på de tre første hendene han spilte. De $3.50 kan virke temmelig ubetydelige dersom man tenker på hans fremtidige rikdom. Men, denne lille gevinsten inspirerte en ide om skulle endre Tafts vei for alltid.

Han husket at han hadde hørt om Edward O. Thorps verk og muligheten til å erobre spillet blackjack med spesifikke taktikker. Han begynte å lese og gjorde så mange undersøkelser han kunne om grunnleggende blackjack-strategi og korttelling.

På den tiden skulle Tafts plan vise seg å bli litt av en fiasko. Han klarte ikke å få en god forståelse av Thorps blackjackteknikker og han ble stadig vekk oppdaget av casinoets sikkerhetspersonale. Det var da hans virkelig geniale ide kom til ham.

Han bestemte seg for å lage en enhet som skulle gjøre jobben for ham. I 1972 ble Taft ferdig med den første versjonen av denne enheten. Han kalte den 'George'. 'George' var en tung og klossete maskin som måtte programmeres manuelt. Likevel ble hans første tur til Reno med sønnen Marty svært vellykket. Han festet maskinen til magen og gjemte brytere på ulike deler av kroppen under klærne. Med hjelp av LED-lys skjult i brilleglassene klarte han å kommunisere med maskinen.

Til tross for dette ble Tafts neste utflukt med maskinen utrolig skuffende. Han mistet alt han hadde vunnet på den forrige turen. Dette førte til at Taft mistet motet og han gav opp ideen.

Ved et lykketreff ledet en artikkel Taft skrev til Ken Uston som viste en viss interesse for teknologien. I disse dagene skilte Uston vei fra Al Francesco, hans mentor for korttelling, og han satte opp hans egne lag av korttellere.

Dette skjedde på samme tid som Taft utviklet en mindre enhet kalt 'David' og Ustons nye korttellings-team begynte å bruke Tafts enhet.

Det var en stor forskjell mellom hvordan 'George' og 'David' virket. 'George' sendte informasjonen til en spiller mens 'David' sendte signalene til the 'Big Player' i et lag av korttellere.

Teamet hadde en suksessrate på 80%, med en fangst på mer enn $100,000 på litt mer enn en måned. Dessverre ble laget til slutt oppdaget, som markerte begynnelsen på slutten for teamet av spillere. Heldigvis droppet FBI deres anklager med vurderingen at enheten ikke ble betraktet som juks.

Taft og hans familie har hjulpet mange blackjack-spillere, men ble ikke rikelig betalt for sine tjenester. Dette skulle ikke avskrekke dem fra å investere mye tid i deres lidenskap. I løpet av de kommende årene oppfant Taft og hans sønner en rekke kreative enheter for en rekke formål. Dette førte til en kamp mellom casinoer og advantage-spillere for å se hvem sin innovasjon somn viste seg å være mest fordelaktig.

Den fascinerende livshistorien til Taft har gitt ham en fast plass i Blackjack Hall of Fame. Han gikk bort i 2006, men hans innsats og kreativitet vil aldri bli glemt av blackjackspillere fra hele verden, til tross for at strategi-medvirkende enheter nå til dags er strengt forbudt på casinoer.