Kort-tellingens Historie

Blackjack Skole

På 1960-tallet forsto professor i matematikk Edward O. Thorpe at blackjack er annerledes fra de fleste andre gambling-spill. I de fleste spill som for eksempel roulette, craps, spilleautomater og poker har tidligere hendelser ingen betydning for fremtidige hendelser og påvirker heller ikke oddsen for sistnevnte.

Det samme kan ikke sies om blackjack, som er et spill der alle tidligere hendelser påvirker oddsen på påfølgende hendelser. Dette betyr at hver runde blackjack kan ha annerledes odds enn den forrige runden.

Grunnen til dette er at kort som ble brukt i den forrige runden ikke går tilbake til kortstokken, men fjernes i stedet fra spillet og blir ikke tilgjengelig før neste runde. Hvis for eksempel kortet 10 ble delt ut i forrige runde finnes det nå en mindre 10'er i kortstokken, noe som påvirker oddsen.

Det var flere gamblere før Thorpe med samme tankegang, men ingen av dem klarte å gjøre denne kunnskapen om til et system som utnyttet dette fenomenet på en praktisk måte som kunne hjelpe spillerne til å vinne.

Thorpe, som var en amatør blackjack-spiller, visste at høye kort gagner spilleren mens lave kort ganger dealeren. Han visste også at dersom han kunne holde styr på kortene som hadde blitt fjernet fra kortstokken kunne man finne ut hvilke kort som var igjen i spillet.

Dersom det er mange høye kort igjen i kortstokken har spilleren en fordel overfor dealeren og burde derfor øke innsatsene alt ettersom hvor stor fordelen er.

Thorpe brukte MITs super-datamaskinen IBM 704, som på den tiden var den kraftigste datamaskinen i verden, til å utforske sannsynligheten for gevinst. Han brukte sin blackjack spill-teori om "Kelly Criterion", som er en formel for å beregne optimal størrelse på innsatsen for en rekke spill.

Thorpe utviklet i tillegg en teknikk for kort-telling som ble beskrevet i detalj i hans bok fra 1962, "Beat the Dealer". Hans teknikk for kort-telling var basert på at dersom kortstokken ikke inneholder mange 5'ere har spilleren en større fordel enn hvis kortstokken inneholder mange 5'ere.

Dette systemet ble kalt "Five Count" og det instruerte spillerne til å holde styr på hvor mange 5'ere som ble utdelt for å kunne beregne hvor mange 5'ere som fremdeles er i spillet. Jo færre 5'ere som er i kortstokken, desto større fordel har spilleren og spilleren bør derfor følgelig øke innsatsene.

Thrope reviderte senere hans "Five Count" til "Ten Count" og mange andre spill-teoretikere har oppfunnet andre teknikker for kort-telling. Noen har til og med brukt Thorpes opprinnelige "Five Count" ved å oppgradere det til en "Ace/Five COunt" hvor både ess'er og 5'ere telles. Spilleren har en positiv kortstokk når den inneholder få 5'ere, men mange ess i spill.

Etter hvert som kort-tellere ble mer sofistikerte ble også casinoene mer raffinerte. Kort-tellere begynte å jobbe i team og kasinoer svarte med å øke sikkerheten og bedre overvåking av spillernes handlinger. I de seneste årene har kasinoer begynt å bruke spesielle programvarer som måler betting-mønstre og kan varsle kasinoer dersom en spiller visert tegn til kort-telling.

Da kasinoer er private virksomheter har de retten til å nekte tjeneste til hvem de ønsker. Casinoer forbyr ofte spillere fra å komme til deres kasino og de varsler også andre kasinoer. Nå til dags deler de fleste Las Vegas-casinoer en database over kjente kort-tellere.